Hvordan vi lager en optimal behandlingsplan – og hvorfor svaret noen ganger er «ingen behandling»

Kort svar

En optimal behandlingsplan er ikke en liste over flest mulig behandlinger. Den starter med et konkret mål: Hva ønsker personen faktisk å forbedre? Deretter vurderes hvilken struktur som skaper det synlige problemet, hvilke metoder som er relevante, hva som realistisk kan oppnås og om forventet gevinst står i forhold til risiko, kostnad og nedetid.

Noen ganger er den riktige planen én behandling. Noen ganger kan flere trinn være fornuftige. Og noen ganger er det mest faglige svaret å ikke behandle.

Første spørsmål: hva ønsker du egentlig å endre?

To personer kan peke på samme område og mene helt forskjellige ting. «Jeg er misfornøyd med kjevelinjen» kan for eksempel handle om naturlig ansiktsform, redusert volum, hudslapphet, underhudsfett eller overgang mellom hake og hals.

Før man velger et produkt eller en maskin må ønsket derfor oversettes til et konkret behandlingsmål.

Andre spørsmål: hvilken struktur skaper det vi ser?

Ansiktet og huden består av flere anatomiske lag. Forskning på ansiktsaldring beskriver endringer i blant annet ben, ligamenter, muskler, fettkompartmenter og hud. Et synlig problem kan derfor komme fra flere forskjellige strukturer.

Ved konsultasjon vurderer vi blant annet:

• hudoverflate, tekstur, arr og pigment
• hudens fasthet og kvalitet
• volum og bløtvev
• ansiktsproporsjoner og asymmetri
• muskelrelaterte forhold
• tidligere behandlinger
• medisinsk bakgrunn og legemidler
• hvor mye nedetid personen kan akseptere

Tredje spørsmål: kan behandlingen realistisk gjøre det personen ønsker?

Noen ønsker kan forbedres godt med ikke-kirurgiske metoder. Andre kan bare forbedres delvis. Ved betydelig hudoverskudd eller store strukturelle endringer kan en ikke-kirurgisk behandling ha klare begrensninger.

Det er bedre å være tydelig om dette før behandling enn å forsøke flere prosedyrer som ikke kan levere ønsket resultat.

Hvorfor optimal behandling ikke betyr flest behandlinger

Hvis hovedproblemet er et avgrenset volumtap og hudkvaliteten ellers er god, kan en selektiv fillerbehandling være tilstrekkelig.

Hvis ansiktsvolumet er godt bevart, men huden har arr eller ujevn tekstur, kan en hudrettet behandling være mer relevant.

Hvis to forskjellige problemstillinger begge er viktige for personen, kan en trinnvis kombinasjon være logisk fordi metodene har forskjellige mål. Det finnes ingen medisinsk gevinst i å legge til en behandling som ikke har en tydelig funksjon.

Hvorfor vi noen ganger sier nei eller anbefaler å vente

Det kan være riktig å avstå fra behandling når:

• det ikke finnes en tydelig indikasjon
• området allerede har god balanse eller tilstrekkelig volum
• ønsket ikke kan oppnås med den aktuelle metoden
• risikoen vurderes som uforholdsmessig i forhold til forventet gevinst
• tidligere behandling må få tid til å stabilisere seg før ny vurdering
• aktiv hudsykdom, infeksjon eller andre medisinske forhold gjør det klokt å vente
• mer volum sannsynligvis vil gi et tyngre eller mindre balansert uttrykk
• personen egentlig ønsker en kirurgisk grad av korreksjon fra en ikke-kirurgisk metode

Et nei er ikke et mislykket salg. Det er en del av medisinsk vurdering.

Risiko er en del av behandlingsvalget

Alle medisinske estetiske prosedyrer har en risikoprofil. Dermale fillere kan gi vanlige reaksjoner som hevelse og blåmerker, og har en sjelden, men alvorlig risiko for utilsiktet intravaskulær injeksjon. Ablative lasere kan blant annet gi infeksjon, pigmentforandringer og arr. RF microneedling har også egne kjente og rapporterte komplikasjoner.

Dette betyr at «mest effekt» aldri bør vurderes isolert fra sikkerhet og hva personen faktisk ønsker å oppnå.

Et eksempel: ansikt og hud

En person i 50- eller 60-årene kan ha redusert støtte i midtansiktet og samtidig fine overfladiske linjer rundt munnen. Hvis begge deler er viktige for henne, kan en volumbehandling og en separat hudbehandling diskuteres som to forskjellige mål.

Hvis linjene er små og ikke plager henne, er det ingen grunn til å legge til laser bare fordi teknologien finnes.

Et eksempel: hals

Halsen kan ha fine linjer, endret hudkvalitet, redusert fasthet, solskade, volumforhold under haken eller faktisk hudoverskudd. Disse problemstillingene har ikke én felles løsning. Det er derfor særlig viktig å definere problemet før man velger behandling.

Les vår guide om behandling av hals.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange behandlinger trenger jeg for et optimalt resultat?

Det finnes ikke et standardantall. En optimal plan kan være én behandling, flere trinn over tid eller ingen behandling.

Er kombinasjonsbehandling alltid bedre?

Nei. Kombinasjon er bare fornuftig når metodene har forskjellige og relevante behandlingsmål.

Kan konsultasjonen ende uten behandling?

Ja. Det er en helt legitim konklusjon når behandling ikke vurderes som nødvendig, hensiktsmessig eller forsvarlig.

Hvorfor kan planen endres underveis?

Fordi vev og hud må få tid til å respondere. En trinnvis plan gjør det mulig å vurdere resultatet før neste steg.

Hva hvis jeg ønsker «alt som kan gjøres»?

Da bør vi likevel prioritere. Flere behandlinger er ikke et mål i seg selv, og hvert tiltak bør ha en tydelig funksjon.

Kan en behandlingsplan strekke seg over flere måneder?

Ja. Det kan være hensiktsmessig når ulike behandlinger krever tilheling eller når man ønsker å vurdere resultatet mellom hvert steg.

Hvordan vurderes et ansikt som både har volumtap og tyngde?

Områdene vurderes separat. Man kan for eksempel ha volumtap i kinn eller tinninger samtidig som nedre ansikt er fyldigere, og da bør ikke samme volumstrategi brukes overalt.

Hvorfor er det viktig å vite hva som ikke bør behandles?

Fordi områder med god balanse eller tilstrekkelig volum kan bli mindre harmoniske dersom de behandles uten en tydelig indikasjon.

Kan jeg komme til konsultasjon bare for å få en plan?

Ja. Konsultasjonen kan brukes til å forstå muligheter, begrensninger og prioritering uten at behandling må gjennomføres.

Faglige kilder og videre lesning

• The Anatomy of the Aging Face: A Review – PubMed
• The Facial Aging Process From the Inside Out – PubMed
• Dermal Fillers – FDA
• Potential Risks with Certain Uses of RF Microneedling – FDA

Korpeveien Legeklinikk

Artikkelen er skrevet og medisinsk vurdert av Dr. Monica M. Braaten. Korpeveien Legeklinikk ligger i Korpeveien 7A, 3050 Mjøndalen i Drammen kommune. Telefon 923 10 413. E-post post@korpeveienlegeklinikk.no.

Bestill gratis konsultasjon dersom du ønsker en individuell vurdering.